Hopp til innhold

Joos de Damhouder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joos de Damhouder
Født25. nov. 1507[1][2][3]Rediger på Wikidata
Brugge
Død22. jan. 1581[1][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Antwerpen
BeskjeftigelseAdvokat Rediger på Wikidata
Utdannet veddet gamle universitetet i Leuven
NasjonalitetHabsburg Netherlands
Tyskland[4]

Joos de Damhouder (latinisert Jodocus Damhouderius, født 25. november 1507 i Brugge, død 22. januar 1581 i Antwerpen) var en belgisk jurist.

Damhouder studerte rettsvitenskap i Leuven, Padova og Orléans, hvor han i 1533 ble doctor utriusque juris. I 1551 utnevnte Karl V ham til keiserlig råd og kommissær i den belgiske finansforvaltningen, hvor han fungerte som skattmester for hæren, og adlet ham.

Som jurist gjorde Damhouder seg først og fremst gjeldende på strafferettens område. Gjennom verket Practica rerum criminalium (første utgave Antwerpen 1554) hadde han stor innflytelse på rettsutøvelsen i Tyskland og Nederlandene. Damhouder selv utga en fransk (Louvain 1555) og flamsk (Antwerpen 1564) oversettelse, mens Michael Beuther oversatte verket til tysk (Frankfurt am Main 1565). Han utga også en Praxis rerum civilium (Antwerpen 1567) for sivilretten, som fikk mindre innflytelse.

Damhouders verk var også svært ansett i Danmark, hvor et dansk utdrag av hans Praxis rerum criminalium gikk under navnet «Keiserretten» eller «Keiserloven». Ludvig Aubert mener det er sannsynlig at dette utdraget har hatt innflytelse på dansk rettspraksis, og mener det må ha vært svært utbredt, siden Universitetsbiblioteket i Christiania på hans tid hadde hele tre håndskrifter av utdraget. Navnet har det antakelig fått fordi den ble ansett som et sammendrag av «keiserretten» (Constitutio criminalis Carolina).[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 13795, oppført som Joos de Damhouder[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Biografisch Portaal, «Joos de Damhouder», Biografisch Portaal number 02491101[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 14. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Aubert, L.M.B. (1864). Bevissystemets Udvikling i den norske Criminalproces indtil Christian den femtes Lov. Christiania. s. 113. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]